Ordet `grounding`eller `jording` betyr egentlig å ha direkte hudkontakt med bakken og jorda under oss. Vi tenker kanskje ikke så mye over det; men jordkloden våres er jo en levende energiklump. På jordoverflaten er det masse elektrisitet; negative ioner. Når jeg feks går barbent på bakken trekkes dette inn i systemet mitt. For. Jeg er jo ikke laget av metall jeg heller da. Jeg er nokså organisk og `porøs`. Dette sies å ha en veldig fin helseeffekt på meg, bidrar til å nøytralisere systemet mitt. Dette er jo helt nydelig; jeg går barbent hele sommeren – gleder meg til det igjen! Men. Ikke helt dette aspektet jeg vil frem til nå. Du kan heller lese mer i denne artikkelen her:
http://tidsskriftet.no/2012/02/kommentar/fysisk-kontakt-med-jorden-er-viktig-helsen

`Grounding` er et nokså utbredt begrep innenfor moderne yoga også. Og her handler det mye om kroppsliggjøring og fokus. Vi har endel konstante ting i livene våre vi mennesker. Vi har tankene som surrer rundt, vi har følelser som vi kjenner store deler av tiden. Vi puster. Også har vi alltid bakken under oss. Alltid. En eller annen kroppsdel i kontakt med gulvet eller bakken, eller annen type underlag. Alltid.
Oppmerksomheten vår er også et aspekt av oss som alltid er der.
Veldig ofte lever denne oppmerksomheten litt sitt eget liv. Det er fort gjort at den rettes mot egne tanker, følelser eller omgivelser rundt. Dette går helt fint, MEN – jeg vet ikke hvordan et er med deg, hos MEG er tankene som en ekstrem actionfilm noen ganger, eller som et tåredryppende drama andre ganger. Og som en ren grøsser tredje ganger. Jeg kan bli fryktelig sliten av å henge med der oppe da. Du vet, tankene går rett i nervesystemet (les om stress lenger ned i bloggen) og da er jeg igang. Følelsene også. Det er dramatisk og går veldig opp og ned. Også har jeg omgivelsene mine, spesielt omgivelsene om jeg trakser gjennom et kjøpesenter feks, byr på veldig mange sanseinntrykk – som også går rett i nervesystemet mitt. Det blir mye stimuli det og kan veldig fort sette igang en real stressreaksjon i kroppen min. Disse tingene kan være årsak til opplevelse av stress. Så. Hva kan jeg gjøre??
Jo, det er jo nå jeg kommer til poenget da. Jeg har jo OGSÅ bakken under meg. Typ HEEELE tiden. Jeg kan fokusere på det. Huh? Det høres helt teit ut, tenker du kanskje. Hehe. Men neida, det er ikke så teit. Det er faktisk en gammel zenmeditasjon; å alltid meditere på underlaget under seg. For, hva gjør du egentlig da?? Jo, du trekker deg ned i kroppen, helt ned til bakken. Trekker deg VEKK fra tanker, følelser, omgivelser og INN i nuet. Du blir tilstede. I øyeblikket. I kroppens sanser. Du får rett og slett bakkekontakt. Kommer deg inn i din tredimensjonale virkelighet. Hvor ting er litt mer rasjonelt enn oppe i vår `tankeverden`. Altså jording. Når du `holder deg fast` her nede forankrer du fokuset ditt. Dette gir deg en helt helt annerledes opplevelse. Prøv selv! Dette kan gjøres når som helst og hvor som helst.

Så. Over til yogamatten. Når jeg har nye yogagrupper liker jeg å begynne her. Jeg vil at mine elever skal kjenne kroppen sin når de praktiserer med meg – og dette er en nydelig måte å gjøre det på. Jeg jobber også mye i ben og hofter, altså i rotchakra (kan du lese mer om lenger ned i bloggen her). På den måten er jeg også sikker på at mine elever kjenner mer etter, slik at praksisen blir trygg. Det gir elevene en nydelig opplevelse, å gjeneurobre kroppene sine. Å sanse og kjenne kroppen, dette sinnsyke maskineriet. Embodiment. Det blir neste ukes tema. Og jeg får dessuten en mye bedre forankring i kroppen når jeg bruker matta under meg riktig og godt. Asanaene blir av mye jevnere kvalitet. Det er et spennende liv, dette yogalivet!
God jording!